• 50 år på vingene for å hindre skogbrann

    Pilot Hedvig Langehaug, Gjøvik og Toten Flyklubb

Lokale flyklubber har i 50 år gjort en viktig jobb med skogbrannovervåking. I år har de fått nye verktøy som gjør samarbeidet med 110-sentralen og lokale brannvesen enda bedre.

Pilot Hedvig Langehaug øker turtallet på motoren og tar fart inn på rullebanen på Reinsvoll Flyplass. Hun trekker i stikka, og det lille Cessna 172 flyet tilhørende Gjøvik og Toten Flyklubb stiger rolig opp til 3500 fot over Eina, med kurs sørover.

Ved siden av Langehaug sitter Åge Ensrud. Han skal være observatør på denne turen som tar oss sørover til Roa, før vi følger vestsiden av Randsfjorden over åsen mot Valdres, videre nordover helt til Bjorli med retur over Gudbrandsdalen hjem igjen. En tur på rundt tre timer, der oppdraget er å holde utkikk etter røyk og brann.

I Innlandet har det i over 50 år vært et samarbeid mellom kommunene, Fylkesmannen og skognæringen om å drive skogbrannovervåking fra fly. Ordningen erstatter de bemannede branntårnene som sto rundt om i fylket. Lokale flyklubber utfører oppdragene på dugnad, og får godtgjørelse for leie av fly, drivstoff og avgifter.

– Her i Innlandet er det nå sju flyklubber som deltar. Foruten oss i Gjøvik og Toten Flyklubb, er Valdres Flyklubb, Gudbrandsdal Flyklubb, Elverum Flyklubb, Trysil Flyklubb, Tynset Flyklubb, og Hamar Flyklubb med og flyr disse oppdragene, forteller Ensrud.

Åge Ensrud trekker klubbflyet ut av hangaren
Påfylling av drivstoff
Åge Ensrud og pilot på turen, Hedvig Langehaug gjennomgår dagens oppdrag.
Flyet stiger til 3500 fot over Eina
Kursen satt nordover langs Randsfjorden

De sju klubbene flyr tre faste overvåkningsruter, som til sammen dekker de ulike delene av innlandet. Rutene flys fast i perioder med stor skogbrannfare. I tillegg er flyene på vingene for å kontrollere etter tordenvær og lynnedslag, og bistår brannvesenet med oversikt fra lufta ved andre hendelser.

Over Roa legger Langehaug flyet over i en høyresving og setter kursen mot Fjorda. Det er 27 grader i lufta denne ettermiddagen og mye aktivitet på vannene, men ingen røyk å se. På vei nordover passeres det gamle branntårnet på Skjellingshovde, der brannvaktene satt og holdt utkikk, før flyene tok over oppgavene. I det Etnedal ligger under oss, dukker det opp en blå prikk på skjermen Ensrud har foran seg. Skjermen er det siste utstyret som er kommet på plass i skogbrannflyene: Et Locus navigasjonssystem som står i direkte kontakt med brannvesenets 110-sentral på Hamar. Den blå prikken indikerer at det har kommet inn et oppdrag til flyet. Mens Langehaug legger flyet over og setter kurs mot Heggenes, kaller Ensrud opp 110-sentralen på nødnettet.

– Det er rapportert om røyk ved Heggenes, som vi er bedt om å ta en kikk på, forklarer han når samtalen med 110-sentralen er avsluttet.

Tordenværet ligger over Valdres og regn og hagl treffer flyet når Heggenes er under oss. Himmelen er mørk, og lynglimtene er mange. Langehaug og Ensrud speider etter røyk i området som 110-sentralen rapporterte om.

– Nei, ikke noe å se her. Men jeg tror vi legger kursen litt utenom dette været her, sier Langehaug og styrer Cessnaen i en bue rundt det verste uværet, og setter kursen over Valdresflya mot Bjorli.

Ensrud kaller opp sentralen og gir beskjed om at de ikke klarer å se noe røyk i området.

Locus navigasjonssystemet står i direkte kontakt med 110-sentralen
– Der er det røyk!
Røyk fra søppelbrenning på et jorde
Ensrud fotograferer brannen og sender bildet direkte til 110-sentralen
Kommunikasjon med 110-sentralen over nødnettet

Fra Bjorlig bedrer været seg og gir god utsikt over Rondane. Gårdsbrukene passerer under oss.

– Der er det røyk. Ensrud har sett en tynn røyksøyle som stiger opp ved et gårdsbruk. Langhaug legger flyet i en vid sving og går lavere, mens Ensrud tar opp Locus-terminalen. Den har ikke bare kartvisning, men også kamerafunksjon. Når han tar bilder med den, blir de sendt direkte til operatørenes skjermer på 110-sentralen, med posisjons-data. Dermed blir det ingen misforståelser om hvor brannen er og lettere for lokalt brannvesen å rykke ut.

Tidligere satt observatøren med en stor eske papirkart som han skulle holde rede på, og stedsangivelser og veiledninger ble ikke alltid like godt formidlet. I tillegg ble observasjonene rapportert muntlig – nå kan de sende bilder. På Hamar har de bildene tilgjengelig i det øyeblikket de blir tatt.

– Disse terminalene har vært helt fantastiske å få på plass. Nå får vi bilder tilbake til 110-sentralen, og også presis informasjon om eventuelle skogbranner som oppdages. Det betyr mye for overvåkingen av skogen og gir en raskere varsling og bedre stedsangivelse, sier Jo Inge Westengen, som er fagutvikler i 110 Innlandet.

Bildene og informasjonen som sendes fra flyet er også tilgjengelig for det lokale brannvesenet som rykker ut. De har dermed oversikt over brannen allerede før de kommer til stedet og kan vurdere omfang, utvikling og spredningsfare.

– Dette er nok bare en bonde som har tent på noe søppel, konstaterer Ensrud når han har fått sett nærmere på hva som brant i utkanten av jordet. Han tar likevel et bilde og overfører til sentralen, så de har dokumentasjon hvis det skulle komme inn rapporter om røyk. Langehaug tar flyet opp igjen til marsjhøyde og setter kursen mot Reinsvoll.

Når Cessnaen setter hjulene på bakken på Reinsvoll Flyplass etter drøyt tre timer i lufta, er nok et oppdrag utført. Blir sommeren i år tilsvarende tørkesommeren 2018, kan det bli mange slike turer fremover.